Fredag ville Jonas seile ut til Verdens Ende og det var jo en god ide, så da satte vi kursen dit. Været var nydelig og varmt, så det ble en fin seilas ut dit. Innseilingen til Verdens Ende kan være kronglete med mye skjær, men med kartplotter, kart på mobilen og godt merkede grunner er det allikavel greit. Da vi kom inn til havnen og Are endelig kunne puste ut og se etter ledige plasser, så sa det pang.... og der sto vi opp på et skjær. Godt merket var det også for staken sto rett ved siden av båten. Og mens Lena løp ned i byssa og ropte opp "at her skal ikke vi sove i natt", klarte Are etter litt gnikk, gnu og hard bakking å komme seg av skjæret. Og alt dette til skue for alle som lå trygt inne i havnen og Ivar Dyrhaug, som var ute med båt. Vi fikk da med litt "små suvernirer" fra staken som falt opp i båten, så minner har vi. Heldigvis gikk alt bra med båten og det var bare stoltheten til Are som fikk seg en flau liten knekk...
Da vi hadde kommet oss trygt bort fra Verdens Ende bestemmer Are, at nå går vi til Granholmen (der er det nok trygt og godt) Så sagt som gjort, så ble det dit, og der ble vi resten av helgen. Vel fremme på Granholmen, gikk Are og Jonas på puben for å hilse på kjente som satt der og så på Idol finalen. Lena ble værende igjen i båten for å lage fiskesuppe og se på Idol. Midt i kokkeleringa klarte Lena å ramle ned trappa med et brak, noe som resulterte i en forslått no nesten(kanskje) brukket stortå og blåmerker både her og der. Så det er tydeligvis ikke trygt å ligge fortøyd til brygge heller....
Resten av helga ble fin, med sol og bading i deilig sommervær og hjemturen gikk fint selv om vinden ble borte og vi ble nødt til å gå for motor fra Tønsberg Tønne og hjem.
